Tilbake på slutten av 1800-tallet oppfant og patenterte William Pate flaskekorken med 24 tenner. Korken med 24 tenner forble industristandarden frem til rundt 1930-tallet.
Etter fremveksten av automatiske maskiner ble flaskekorken automatisk installert i en slange, men i prosessen med å bruke 24-tanns korken ble det funnet at det var veldig enkelt å blokkere slangen til den automatiske fyllemaskinen, og til slutt ble den gradvis standardisert til dagens 21-tanns flaskekork.
Øl inneholder en stor mengde karbondioksid, og det er to grunnleggende krav til korken: en god forsegling, og en viss grad av okklusjon, noe som ofte omtales som en sterk kork. Dette betyr at antallet folder i hver kork bør være proporsjonalt med kontaktflaten på flaskemunnen for å sikre at kontaktflaten til hver fold kan være større, og at den bølgete forseglingen på utsiden av korken både øker friksjonen og letter åpningen. En 21-tanns flaskekork er det optimale valget for å oppfylle disse to kravene.
En annen grunn til at korken har 21 riller, har med flaskeåpneren å gjøre. Øl inneholder mye gass, så hvis den åpnes feil, er det veldig lett å skade folk. Etter oppfinnelsen av flaskeåpneren, ble den brukt til å åpne korken, og gjennom stadige modifikasjoner ble sagtennene endret. Til slutt ble det fastslått at det enkleste og sikreste er å åpne en 21-tanns kork. I dag ser man at alle ølflaskekorker har 21 riller.
Publisert: 02. november 2023